Hvem er pasientens eller brukerens nærmeste pårørende?
Pasienten eller brukeren bestemmer selv hvem som er deres nærmeste pårørende.
Nærmeste pårørende har flere rettigheter enn andre pårørende når det gjelder for eksempel informasjon, samtykke og journalinnsyn. Pasienten eller brukeren kan utpeke flere nærmeste pårørende dersom det er hensiktsmessig. Hen kan også endre valg av nærmeste pårørende. Les om hva som gjelder når pasienten eller brukeren ikke er i stand til å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende(helsedirektoratet.no).
Pårørendes rett til veiledning og informasjon
Alle pårørende har rett til generell veiledning og informasjon fra helse- og omsorgstjenesten.
Helsepersonell har taushetsplikt om pasientens eller brukerens sykdom og andre personlige forhold. Eksempler på ting helsepersonell likevel kan snakke med deg som pårørende om er:
- Kontaktinformasjon til helsetjenesten
- Rutiner, ansatte og tilbud
- Muligheten til å søke om hjelpemidler, velferdsteknologi, osv.
- Regelverk, saksbehandling og rettigheter
- Tilbud til pårørende
- Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner
Helsepersonell bryter heller ikke taushetsplikten ved å snakke med deg om opplysninger du er kjent med fra før. Når du kjenner diagnosen til pasienten eller brukeren, kan helsepersonellet snakke generelt om årsaker til tilstanden, symptomer, vanlig behandling og prognose.
Rett til opplæring og veiledning
Når du som pårørende utfører særlig tyngende omsorgsarbeid, kan du ha rett til veiledning og opplæring fra kommunen. Når kommunen din vurderer hva som er særlig tyngende omsorgsarbeid, skal den legge vekt på:
- omfanget (timer per måned)
- den fysiske og psykiske belastningen av arbeidet
- om arbeidet skjer regelmessig eller periodevis
- varigheten av omsorgsarbeidet
- om du har omsorgsplikt
- om du har inntektstap
Veiledningen og opplæringen skal gjøre deg i stand til å ivareta omsorgsmottakeren på en god måte og hjelpe deg til å ivareta din egen helse- og livssituasjon.
Det kan handle om omsorgsmottakerens sykdom eller funksjonsnedsettelse, for eksempel opplæring i regulering av diabetes eller i hva en demensdiagnose innebærer. Det kan også være opplæring i hvordan du bør utføre bestemte arbeidsoppgaver.
Sykehuset skal også ivareta opplæring av pasienter og pårørende.
Rett til informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelp
Som nærmeste pårørende har du rett til informasjon dersom pasienten eller brukeren tillater det (samtykke) eller forholdene tilsier det. Hvis pasienten eller brukeren mangler samtykkekompetanse eller er et barn, gjelder reglene som er beskrevet nedenfor.
Rett til innsyn i pasientens journal
Hovedregelen er at samtykket fra pasienten avgjør hvilke deler av journalen du som pårørende kan få innsyn i. Som nærmeste pårørende har du også rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette.
Pasientens rett til innsyn i journalopplysninger fra deg som pårørende
Når du som pårørende gir informasjon til helsetjenesten, vil dette bli skrevet ned i pasientens journal dersom informasjonen er relevant og nødvendig for helsehjelpen. Pasienten har rett til innsyn i sin egen journal, og denne innsynsretten omfatter vanligvis også opplysninger gitt av andre, for eksempel opplysninger fra pårørende.
Pasienten kan nektes innsyn i slike opplysninger av hensyn til pårørende, eller hvis det kan være til fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv dersom pasienten får innsyn.
Rett til informasjon og medvirkning når pasienten eller brukeren mangler samtykkekompetanse
Når en pasient eller bruker over 16 år ikke kan ivareta sine egne interesser, har både du som nærmeste pårørende og pasienten eller brukeren rett til informasjon.
Du har rett til informasjon som er nødvendig for å få
- innsikt i helsetilstanden og innholdet i helsehjelpen til pasienten
- tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta rettighetene til brukeren
De nærmeste pårørende til pasienter uten samtykkekompetanse har også rett til å medvirke sammen med pasienten. Helsepersonellet tar beslutningen om helsehjelp, men som nærmeste pårørende har du i disse tilfellene blant annet rett til å:
- medvirke sammen med pasienten ved gjennomføring av helsehjelp
- medvirke ved utforming av tjenester og ved utarbeidelse av individuell plan
- uttale deg om hva pasienten ville ha ønsket av helsehjelp
Nærmeste pårørende til brukere uten samtykkekompetanse skal også få medvirke sammen med brukeren.
Rett til avlastningstiltak for å lette omsorgsbyrden
Du som er pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til avlastende tiltak fra kommunen. Rettigheten kan gjelde både for deg som er frivillig omsorgsyter og for foreldre med omsorgsplikt for barn med store hjelpebehov.
Avlastningen skal gi deg mulighet til å
- stå i jobb
- ha fritid og ferie
- ha et familieliv
- delta i aktiviteter i samfunnet
Økonomiske ytelser
Du som pårørende eller den du har omsorgsoppgaver ovenfor kan ha rett til økonomiske ytelser fra NAV. Les mer om blant annet pleiepenger, hjelpe- og grunnstønad hos NAV.
Som pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan du søke om omsorgsstønad fra kommunen.
Rett til involvering ved tvungen helsehjelp
Rett til involvering ved tvungent psykisk helsevern
Nærmeste pårørende har en del rettigheter i forbindelse med etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. Den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten, har som hovedregel tilsvarende rettigheter som nærmeste pårørende ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern.
Rett til generell veiledning
De har rett til generell veiledning fra helsetjenesten, kontrollkommisjonen og statsforvalteren.
Rett til å be om tvungen legeundersøkelse
For å konstatere om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, kan nærmeste pårørende be kommunelegen om å vedta tvungen legeundersøkelse.
Rett til å uttale seg
Nærmeste pårørende har rett til å uttale seg før det fattes vedtak om etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Retten til å uttale seg gjelder også ved opphør av tvungent psykisk helsevern.
Rett til informasjon og klage
Nærmeste pårørende har rett til informasjon om at det er fattet vedtak om:
- tvungen observasjon
- etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern
- overføringer av pasient mellom institusjoner
- overføringer mellom tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold
Retten til informasjon gjelder også en rekke gjennomføringsvedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 4, dersom pasienten ikke motsetter seg dette, for eksempel:
- tvungen medisinering
- skjerming og tvangsmidler
Klagerett
Nærmeste pårørende har klagerett til kontrollkommisjonen på tvangsvedtak nevnt ovenfor og statsforvalteren (tvangsbehandling).
De kan også bringe følgende vedtak fra kontrollkommisjonen inn for retten:
- tvungen observasjon
- etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern
- overføring til døgnopphold
Hvis nærmeste pårørende klager på vedtak om opphør av tvungent psykisk helsevern, kan de be kontrollkommisjonen om å utsette iverksettelsen av opphør til klagen er avgjort.
Rett til å melde inn og få utredet omfattende rusmiddelmisbruk
Pårørende kan melde fra om omfattende rusmiddelmisbruk til kommunen. Da skal kommunen foreta en undersøkelse av saken og vurdere om det bør fremmes sak om tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. Når saken er utredet skal pårørende få en tilbakemelding om dette.
Rett til involvering ved bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming
Verge og nærmeste pårørende skal tas med i vedtaksprosessen sammen med tjenestemottakeren når bruk av tvang eller makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 kan være aktuelt. Synspunktene til pasienten eller brukeren og dennes representant skal gå frem av kommunens vedtak. Som nærmeste pårørende har du rett til å:
- uttale deg i saker som skal overprøves
- klage
- bringe vedtaket i klagesaken inn for tingretten
- be statsforvalteren om tilsyn
Rett til involvering ved helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp
Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp, finnes det regler for hvordan du som nærmeste pårørende skal involveres.
- Nærmeste pårørende skal, der det er mulig, forhåndsvarsles før vedtak om helsehjelp fattes.
- Nærmeste pårørende skal, der det er mulig, få mulighet til å gi informasjon om hva pasienten ville ha ønsket.
- Nærmeste pårørende har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen.
- Helsepersonell skal undersøke om deltakelse fra pårørende kan bidra til å unngå motstand ved gjennomføring av helsehjelpen.
- Nærmeste pårørende skal informeres snarest mulig når vedtak fattes. Du skal ha informasjon om klagerett og uttalerett, og om retten til å se dokumentene i saken.
Foreldres rett til informasjon når barnet er under 18 år
Foreldre eller andre med foreldreansvaret har som hovedregel rett på informasjon om barnets helsetilstand og innholdet i helsehjelpen inntil barnet fyller 16 år, men rettighetene endrer seg med barnets alder. Det samme gjelder informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet til barnet, og for å kunne ivareta barnets rettigheter.
Når barnet ditt er mellom 12 og 16 år, har du ikke rett på opplysninger om barnet hvis barnet ikke ønsker det av grunner som bør respekteres. Det samme gjelder for barn under 16 år uavhengig av alder dersom tungtveiende hensyn til barnet taler mot at informasjon gis til foreldrene.
Som forelder har du imidlertid rett på informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, frem til ungdommen din er 18 år. Dette kan for eksempel være informasjon om mer alvorlige psykiske lidelser, fare for selvskading, omgang med ulovlige rusmidler, opplysninger om selvmordsfare og innleggelse i døgnavdeling, samt opplysninger om hvor ungdommen befinner seg.
Rett til å samtykke til helsehjelp på vegne av barn
Foreldre eller andre som har foreldreansvaret har som hovedregel rett til å takke ja eller nei (samtykke) til helsehjelp for barn inntil de fyller 16 år. Når helsehjelpen regnes som en del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet så holder det at én av dere foreldrene samtykker. Det samme gjelder for helsehjelp som helsepersonellet mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.
Etter hvert som barnet utvikler seg og modnes, skal dere foreldrene høre hva barnet har å si før dere samtykker. Når barnet er fylt 7 år og er i stand til å danne seg egne synspunkter på det samtykket dreier seg om, skal barnet få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges vekt på hva barnet mener i samsvar med barnets alder og modenhet. Er barnet fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.